Lina med Tuva
Monica med Allan
Anne-Marie med Skye
Uffe med Duffie
Guinness vokter viltet
Tilskuerne
Sarita med Carmen
Mia med Cayenne
Eva med Scott
Vi hadde en rolig morgen før vi kjørte til valpetreffet hos Thorsvi. En helt fantastisk dag, og absolutt verdt den lange turen. Alle, bortsett fra en av valpekjøperne, kom, så det var 8 kullsøsken som møttes. Helt tydelig at de kjente hverandre igjen. Jeg har aldri sett Carmen hilse på den måten på noen andre hunder. Det var en forsiktig, gjenkjennende, undersøkende hilseprosedyre. Og en kunne se at alle valpene hilste på den måten.
Siden det var for varmt til å holde på hjemme hos Norrbloms, begav vi oss ut i den fine skogen like ved. Så var det dags for å være Anitas forsøkekaniner - hun ville se hva som bodde i hver enkelt valp. Første runde var en enkel markering med dummy. Her var det ikke så veldig stor forskjell på hva valpene gjorde. Noen spikra markeringen, andre lette mer, men alle løp ut og henta og kom hjem. Også var det jo litt variasjon på hvor spontane de var i avleveringen.
Carmen fulgte interessert med på kastet og løp rett på dummyen. Jeg tror hun var veldig konsentrert på det som skjedde og derfor løp hun rett på. Vi har jo overhodet ikke trent på det, så jeg var spent på hva hun ville gjøre. Det jeg ble mest glad over var at hun ikke var det minste i tvil om hvor hun skulle når hun hadde plukka opp dummyen, hun tverrvendte og løp rett tilbake til meg.
Så var det vilt, da. Det var jo enda mer spennende. Carmen strevde litt med å få ordentlig tak på fuglen, hun prøvde å dra den etter vingen, snubla i den osv. Anita ba meg kalle henne hjem litt mer bestemt, og da var det akkurat som det ”våkna” et ekstra jaktgir i Carmen. Hun grep ordentlig rundt dua og kom løpende tilbake mot meg. Samtidig leste jeg noe i blikket/kroppsspråket hennes som fortalte meg at hun også fikk litt mer bytteforsvar samtidig med jaktgiret, og at hun kanskje ikke hadde tenkt å komme helt hjem med byttet. Så, jeg grep fatt i henne (ikke i fuglen!) i det hun passerte meg, og vi unngikk noen konflikt. Veldig greit!
Med viltet var det for øvrig litt mer forskjell på valpene. Sånn jeg så det, var Carmen midt på treet, ikke blant de som var mest ivrig, og heller ikke blant de som var mest avventende. Med andre ord ”helt gull” - etter min smak. Anita sa det så bra ”dere trives med hverandre”. Ja, det gjør vi virkelig!
Før jeg dro gikk Anita og jeg en liten skogtur med Carmen søster Mackan og Carmen. Og da viste Carmen fram ”råskapen” i møte med andre valper, sånn jeg har sett tendens til før. Anita tok henne litt, og senere gjorde jeg også det. Carmen skremte jo Mackan, så hun hylte og skrek av forskrekkelse, og sånn ufinhet kan vi ikke ha noe av. Det så ut som Carmen tok det til seg og roa seg, så på slutten av turen fungerte det fint.
Jeg ble der helt til klokka 18, og så gikk ferden hjemover. Jeg overholdt vel ikke helt alle fartsgrenser, og vi var hjemme litt før midnatt. Noe som betyr en gjennomsnittsfart på 75 km/t. Takk for en strålende dag, Anita, Jørgen og alle dere andre! Gleder meg til vi treffes igjen!
Til slutt - jeg tok jo noen bilder, som dere ser, men de er ikke av beste kvalitet, og egner seg ikke til forstørrelse. Til det er de for uklare. Vanskelig med sol og skygge, som det er i skogen på en solrik dag. Avstand, trær som stod i veien og svarte (!) hunder i stor fart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar