Siste “vanlige” dag på valpekurset på noen ganger. Og det passer vel å reflektere litt over hva vi har gått gjennom disse 6 første gangene. Vi begynner jo alltid med å roe ned hunden; enten vi skal gå over til å trene ren kontakt eller vi skal i gang med å gå pent i bånd. Særlig viktig, selvsagt hvis vi merker at hunden er stressa og veldig “på”. Med Carmen fungerer det veldig fint å ha henne sittende med ryggen mot leggene mine og stå bøyd over henne. Etter hvert kan jeg rette meg opp, og hun blir sittende en stund - før hun spretter rundt og setter seg i “kontakt-posisjon” og ser på meg. Ikke så rart, kanskje, siden det er der belønningen har kommet.Vi har jo lært litt forskjellige kontaktøvelser. Jeg liker best at hun sitter foran meg og jeg spytter ut godbiter til henne. Etter å ha gjort dette en del, har hun blitt veldig fokusert på ansiktet mitt, og det er ikke “krise” om jeg en gang i blant gir henne godbit fra hånda. Altså - hun holder fokuset på ansiktet mitt likevel.
Så har vi jobba med sitt - mest bli sittende. Dette ved å bruke en skål og legge godbiten i, gå rundt og rundt hunden, flytte oss lenger vekk og nærmere, og gjenta “sitt”. For til slutt å si versågod. Dette synes jeg Carmen er veldig flink til. Fikk for øvrig et nytt innspill på kurset i kved, da det ble snakk om HVOR nøye vi skulle være. Om vi evt. skal bryte kontakten bare hunden flytter på et ben, eller vi tillater litt bevegelse. Det må jo den enkelte bestemme. Vi har fått høre at vi skal ha mest vekt på bli sittende, og ikke trene nedsittet så ofte. Dette fordi vi ikke ønsker en hund som spretter opp igjen med det samme den har satt seg på kommando. Det med å sprette opp igjen kjenner jeg jo igjen, så her må vel Carmen og jeg innskjerpe bli sittende treningen.
Så har vi så vidt begynt å jobbe med stå. Der bruker vi ikke skåla, men kaster godbiten på bakken - så skiller vi øvelsen litt fra sitten. Her må det jo bli på samme måte hva gjelder flytting av ben - men enda litt vanskeligere enn sitten. Til å ha begynt med denne kommandoen nettopp, synes jeg Carmen er flink.
Når det gjelder “legg deg” er vi et stykke fra mål. Det er ikke lett å få henne til å være rolig ute på bakken i en treningssituasjon. Her er det nok nødvendig at jeg blir flinkere til å systematisere treningen inne. Utnytte anledningen når hun ligger i kurven sin - og si legg deg og belønne. Så er det balansegangen med godbitene - at det ikke skal ta av og stresse henne. At det som i utgangspunktet var en fredelig avslapping for henne ender med en stressa øvelse der hun ligger i helspenn og vente på neste godbit. Akkurat dette synes jeg er vanskelig.
Gå pent i bånd starta vi med for alvor i kveld. Carmen ble brukt som demonstrasjonshund. Og både de andre og jeg var imponert over hvor pent hun gikk i bånd - med Vibecke…! Må innrømme at det ikke gikk fullt så glitrende når jeg overtok båndet. MEN, det gikk faktisk slett ikke så verst! Brukte retrieverkobbelet for alvor for første gang. Dessuten brukte jeg sele på henne i kveld. Carmen og jeg var nemlig og handla på salg på vei til kurset - så da ble det ny sele på frøkna - som altså IKKE skal brukes til spor. Den skal bare brukes når det er behov for å forflytte seg og vi ikke har tid til å trene den strekningen på å gå pent i bånd. Eller hvis hun ikke kan være løs med lina si.
Jeg har jo skrevet om det før - det der med forskjellige varianter av gå i bånd og/eller ved vårt venstre ben ER vanskelig! Hvor mange varianter skal en ha uten at hunden blir forvirra? Carmen er jo mye løs - med lina på slep. Ideelt sett ønsker jeg at hun er løs når hun skal på do - så blir det garantert ikke noe mas med å dra i noe kobbel. MEN, det vil jo stadig vekk dukke opp situasjoner, f. eks. nær folk og biler, hvor hun faktisk må luftes i bånd. Går det kanskje an å bruke selen da også….?
Jeg ønsker meg egentlig at å gå i bånd på nåværende tidspunkt SKAL være en øvelse hvor hun enten går fot eller “særdeles pent”. Altså ingen snusing i bakken og virring hit og dit. Kanskje det går an å bruke retrieverkobbelet konsekvent til denne type gåing. Så får selen være det som gjelder når ikke kravene er der om å gå pent. Og etter hvert (når selen muligens “pensjoneres”?) bruke vanlig halsbånd til lufting der hvor hun ikke kan gå løs?
Innkalling har vi så vidt begynt med på kurset, men det har ikke Carmen fått prøvd der enda. Ellers føler jeg jo at vi har det ganske godt på plass.
Ellers er dagens første bilde av Jennie - som jo ikke er kursdeltager, men overvåker det hele...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar