Dagens bilde ble tatt av Kari før snøen dekket verden...
Andre kursdag med kullet til Carmen. Jammen hadde vi flaks med været denne gangen også. Etter en grå dag i går, var det faktisk sol i dag.
Som sist begynte vi med tannvisning. Så delte vi oss i 2 grupper, de 3 tispene på én gruppe, og hannene på den andre gruppen.
Hos Anita trente vi innkalling av frittløpende hund. Dvs først gikk hun et stykke unna og rota litt i bakken - gjorde området interessant. Så skulle vi blåse inn hunden. Carmen kom som en pil; - ikke noe problem!
Hos Peter trente vi fot langs en liten bane i terrenget. Én ting er nemlig fot langs en vei eller på en asfaltplass. Noe helt annet er det selvfølgelig i terrenget, - særlig der det er vanskelig å gå. Den største utfordringen på løypa var en bratt skrent vi skulle gå opp. Hunden ville jo gjerne bykse opp. Helt klart at jeg må sette i gang med systematisk trening på fot i terrenget, så fort skogen er fri for den verste snøen.
Deretter viste Anita oss en rolig form for avlevering. Ta imot dummyen og holde den opp, samtidig få hunden til å sitte rolig foran og roe seg helt ned. Putte dummyen i lomma, hunden fortsatt sittende rolig. Og så selv gå inn på siden av hunden, og IKKE be den komme på plass. Altså litt annerledes enn jeg har gjort. Anita forklarte det med at hun ikke ville ha aktivitet hos hunden, men passivitet. Synes det virker som en veldig fornuftig tilnærming.
Få inn gode vaner, med ro og trygghet. Unngå at hunden er i et stressende jaktmodus, fyker inn på plass og er superklar til neste jaktoppgave. Det blir jo tidsnok høye forventninger og høyt trykk i en ”skarp” situasjon. Ikke gå i den fella og tenke at hunden er jo så rolig nå…
Så var det lunsjpause. Og da prata vi en del om fot - jeg kommer tilbake til det en annen dag.
Etter lunsj trente vi dirigering. Denne gangen gikk det SÅ bra med Carmen. Jeg tok med meg Åses innspill om ikke å kreve at Carmen skal sitte ved avlevering. Hun kom så fint hjem som bare det! Så tok jeg med meg Anitas nylig forklaring om ro i avleveringen. Anita var veldig fornøyd med oss, og det er jo flott. Det eneste hun tipsa om var å ha orden på fløyta - innarbeide en rutine som klargjør en selv og hunden. Vanskelig å ha fløyta i munnen og kommandere ”gå” på én gang. Så da går det an å holde fløyta opp mot munnen med venstre hånd og sende hunden med høyre. Ikke nødvendig å ”safe” med å ”holde igjen” Carmen, mente Anita. Carmen satt jo så fint og venta på kommando.
Helt til slutt trente vi stoppsignal - det gikk også greit. Men, Anita forklarte oss at stopp på vei bort fra oss og på vei hjem er to forskjellige ting. Jeg må begynne å trene på dette også når Carmen er på vei hjem - kaste ballen over hodet på Carmen.
Så er det selvsagt utfordringen for oss som ikke er så gode på å kaste, å kunne kaste ballen langt nok…
Vel, kl 14 var det tid for å snu nesa hjemover mot Norge igjen. Og etter ca 6 timer i bil var Carmen og jeg hjemme igjen. En liten tur i hagen avslørte at det er begynnende ”barmark” hos meg, langs gjerdet der jeg har holdt på å måke vekk snøen i vinter. Og snøhaugene har sunket atskillig sammen. Terrassen har betraktelig mindre snø enn den hadde. På tide å få kjøpt noen hagemøbler og forberede påsken….
Som sist begynte vi med tannvisning. Så delte vi oss i 2 grupper, de 3 tispene på én gruppe, og hannene på den andre gruppen.
Hos Anita trente vi innkalling av frittløpende hund. Dvs først gikk hun et stykke unna og rota litt i bakken - gjorde området interessant. Så skulle vi blåse inn hunden. Carmen kom som en pil; - ikke noe problem!
Hos Peter trente vi fot langs en liten bane i terrenget. Én ting er nemlig fot langs en vei eller på en asfaltplass. Noe helt annet er det selvfølgelig i terrenget, - særlig der det er vanskelig å gå. Den største utfordringen på løypa var en bratt skrent vi skulle gå opp. Hunden ville jo gjerne bykse opp. Helt klart at jeg må sette i gang med systematisk trening på fot i terrenget, så fort skogen er fri for den verste snøen.
Deretter viste Anita oss en rolig form for avlevering. Ta imot dummyen og holde den opp, samtidig få hunden til å sitte rolig foran og roe seg helt ned. Putte dummyen i lomma, hunden fortsatt sittende rolig. Og så selv gå inn på siden av hunden, og IKKE be den komme på plass. Altså litt annerledes enn jeg har gjort. Anita forklarte det med at hun ikke ville ha aktivitet hos hunden, men passivitet. Synes det virker som en veldig fornuftig tilnærming.
Få inn gode vaner, med ro og trygghet. Unngå at hunden er i et stressende jaktmodus, fyker inn på plass og er superklar til neste jaktoppgave. Det blir jo tidsnok høye forventninger og høyt trykk i en ”skarp” situasjon. Ikke gå i den fella og tenke at hunden er jo så rolig nå…
Så var det lunsjpause. Og da prata vi en del om fot - jeg kommer tilbake til det en annen dag.
Etter lunsj trente vi dirigering. Denne gangen gikk det SÅ bra med Carmen. Jeg tok med meg Åses innspill om ikke å kreve at Carmen skal sitte ved avlevering. Hun kom så fint hjem som bare det! Så tok jeg med meg Anitas nylig forklaring om ro i avleveringen. Anita var veldig fornøyd med oss, og det er jo flott. Det eneste hun tipsa om var å ha orden på fløyta - innarbeide en rutine som klargjør en selv og hunden. Vanskelig å ha fløyta i munnen og kommandere ”gå” på én gang. Så da går det an å holde fløyta opp mot munnen med venstre hånd og sende hunden med høyre. Ikke nødvendig å ”safe” med å ”holde igjen” Carmen, mente Anita. Carmen satt jo så fint og venta på kommando.
Helt til slutt trente vi stoppsignal - det gikk også greit. Men, Anita forklarte oss at stopp på vei bort fra oss og på vei hjem er to forskjellige ting. Jeg må begynne å trene på dette også når Carmen er på vei hjem - kaste ballen over hodet på Carmen.
Så er det selvsagt utfordringen for oss som ikke er så gode på å kaste, å kunne kaste ballen langt nok…
Vel, kl 14 var det tid for å snu nesa hjemover mot Norge igjen. Og etter ca 6 timer i bil var Carmen og jeg hjemme igjen. En liten tur i hagen avslørte at det er begynnende ”barmark” hos meg, langs gjerdet der jeg har holdt på å måke vekk snøen i vinter. Og snøhaugene har sunket atskillig sammen. Terrassen har betraktelig mindre snø enn den hadde. På tide å få kjøpt noen hagemøbler og forberede påsken….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar