torsdag 25. mars 2010

25.03 Jaktkurs hos Åse og Heidi 3

Etter boka nærmer Carmen seg å være høyløpsk. Jeg synes ikke hun er noe annerledes enn tidligere i løpetida. Generelt virker hun trøttere enn vanlig. Og mer interessert i lukter/fjernere enn vanlig.

Av hensyn til hannhundene fikk Carmen vente i bilen i begynnelsen av dagens jaktlydighetskurs, og jeg ble med de litt voksnere hundene og Åse. Dagens tema - tegn og signaler, med fløyte og hender.

Vi fikk høre at vi drev med ”80-talls ut”, altså at vi var veldig gammeldagse. Fordi vi ikke detaljstyrte hvordan hunden skulle snu seg, men bare strakk begge armene i været og lot hunden bestemme hvilken vei den skulle snu seg rundt.

I mange tilfelle er det sannsynlig at resultatet vil bli bedre hvis hunden snur seg rundt en bestemt vei. Det kan være en forstyrrelse vi ikke ønsker hunden så lett skal observere. Det kan være at vinden gjør at det er mer lønnsomt for hunden å snu seg en bestemt vei. Det kan være at det etterfølgende dirigeringsarbeidet blir enklere.

Det som var utrolig morsomt var at det var så lett å få de ferske hundene til å gjøre dette riktig. Og det gjaldt Carmen også, da jeg tok henne ut på slutten. Det som var om å gjøre var å starte enkelt. Dvs. at jeg la dummyen ikke rett bak Carmen, men litt til siden. Så flytta jeg meg selv litt til samme siden, og sendte henne sånn at hun skulle snu i den retningen der dummyen lå. Tanken er at etter hvert som en kommer videre i treningen, skal dummy, hund og fører kunne stå helt på linje, og hunden har lært armsignalet fra tidligere trening. Og armsignalet det er altså å bruke én hånd, på den siden du vil at hunden skal snu til, ikke begge hender.

I tillegg ble det snakka om dette med valg av ord - bruke ett ord som betyr ut, altså beveg deg i retning vekk fra meg. Og et annet ord for sidelengs forflytning. I tillegg snakka Åse om utkommando fra fører, altså med hunden i utgangsstilling. Jo lengre unna apporten er, jo høyere arm og kraftigere kommando. Er dummyen ganske nære holdes hånda langt ned, og en er mer lavmælt.

Summen av alt dette er at disse retrieverne, særlig de jaktavla, er veldig signalfølsomme. Og vi sløser med muligheter hvis vi ikke utnytter dette. Det går an å lære en hund virkelig mange nyanser, som gjør at med erfaring og teamwork, kan en virkelig kommunisere masse og sammen klare å lykkes.

På slutten av dagen var vi innom dette med ”søk på vi hjem”. Det kan en også lære inn. Innkalling, samtidig som en holder hånda like over bakken. Vi begynte trening på dette med å legge dummyen like foran nesa på hunden, kalle hjem og kommandere apport, samtidig som vi senka armen. Dette gikk også fint for de som prøvde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar