Nok en fantastisk kursdag, og masse tanker..
Vi delte oss i to grupper og min gruppe begynte med fremmadsending hos Anita. Vi trente på å drille inn signalet ved at de fire ekvipasjene stod på linja og alle viste utsendingssignal mens Peter samtidig kvakka og kasta dummy.
MEN, ingen av hundene skulle altså gå på signalet. Vi snudde oss rundt og tilbake igjen. Så fikk én og én hente ut fra minnet; - den siste hunden fikk jo dermed lengst tid siden den hadde sett markeringen.
Min lille prinsesse rykket i kroppen da dummyen falt, så jeg tok et solid tak i halsbåndet hennes. Det så ut som det var det som skulle til av korrigering, for hun var superkul resten av dagen.
Gruppa vår tok to slike utsendinger. Carmen klarte den første greit, mens den andre måtte hun (som de fleste andre) få en påminnelse om. Men, avleveringene funka ikke helt i starten, og det var nok bare min feil, siden jeg hadde feil kroppsspråk.
Vi prøvde også sidedirigering i dag. Anita fortalte at hun brukte kommandoene ”left” og ”right”. Ja, det er også noe å gruble på - hva slags ord man skal bruke. Foreløpig går jeg for ”så”, i motsetning til ”gå” som jeg bruker for utsignal. Tror det blir for mye for meg å holde orden på, hvis jeg på toppen av alt annet i en stressa setting skal huske på høyre/venstre…. At det er tryggest å ha ett ord for sidedirigering.
Anita snakka ellers om viktigheten av ikke å ”trykke” hunden for hardt på sitt og bli, siden det kunne være fare for at den bare ble sittende og vanskelig for den å tørre å gå til siden. Merka ingen nøling hos Carmen. Riktignok er det lenge siden vi har trent dette, men hun fikk det jo inn ganske tidlig, som valp, med matskål med godis.
Neste post var forgående med Kian. Hun viste fram sin egen hund - til skrekk og advarsel? Påminnet oss om at å være slurvete og lat med dette vil straffe seg.
Så litt filosofering rundt dette med kontakt. Her har jeg jo tatt mange runder med meg selv. Anita har lært oss å trene kontakt med hunden i posisjon foran, og ikke ved siden.
Men, faren med dette er at når Carmen bare skal sitte ved siden av meg å gjøre ingenting, så har hun lett for å plassere seg foran meg og ”si” gi meg godis, kjerring! Også hos Heidi og Åse har jo dette med kontakt fra siden vært tema.
Min konklusjon er nå at jeg må trene begge deler. Som en avslappingsøvelse i en stressa situasjon er kontakttrening med hunden foran glimrende. Tar fokus vekk fra forstyrrelse og stress rundt omkring. MEN, når hun går fot, må hun jo holde posisjonen, med bogen hennes ved mitt venstre kne, - og ikke sette seg skjevt. I en praktisk situasjon er det dessuten veldig nyttig at hunden selv ”automatisk” finner riktig posisjon, ved både sideforflytninger og forflytninger bakover. Dermed vil jeg trene mer fot a la lydighetsfot, med små forflytninger. Jeg tror jo det vil være sånn når vi kommer i en ”skarp” situasjon at hun vil ha fokuset utover, helt naturlig. Samtidig er det viktig å tenke på hvor hun fester blikket ved markeringer, - unngå at hun tar blikkontakt med meg og ber om lov, og dermed mister markeringene.
Etter lunsj starta vi med nærsøk. Her hadde de forskjellige ekvipasjene kommet ulikt langt. Carmen har skjønt ganske mye av dette, så i dag fikk hun prøve noe helt nytt - nemlig innkalling med stopp og nærsøk. Først introduserte vi et nærsøksområde for henne, hvor hun ikke hadde sett at det ble lagt ut. Det gikk helt fint. Så plasserte jeg henne noen meter bak området, kalte inn, blåste stopp og så nærsøk. Det gikk også helt fint. Veldig gøy å prøve noe nytt og ”viderekomment” og erfare at det funker!
Nok en ny erfaring var innkalling - stopp - utsending. Noe sånt har jeg jo aldri ”turt” å prøve med henne før. Selv om jeg gjorde mange feil i øvelsen, klarte hunden seg perfekt. Ja, jeg vet utmerket godt hvem som er den dårligste delen av denne ekvipasjen.
Øvelsen var altså å gå ut med hunden, legge en dummy et stykke unna, snu hunden med ryggen til dummyen og gå videre vekk fra hunden. Vi diskuterte litt hva slags innkallingssignal en skal bruke i en sånn situasjon; - en bør jo på sikt ha et signal som betyr ”kom i min retning og vent på ny kommando”, og tenke på å ikke vanne ut det absolutte innkallingssignalet.
Så var det å kalle inn, blåse stopp og ut. Jeg ropte på henne, og brukte ikke fløyte. Blåste stopp og Carmen bråstoppa. Da skulle jeg selvsagt berømma henne, noe jeg glemte i farte. Dessuten nok en diskusjon - skal hunden sitte eller er det nok med å ta kontakt med stoppsignal. Jeg har jo tidligere skrevet om at jeg i en innlæringsfase ønsker at hun skal sitte. Dette glemte jeg også å få gjennom. Vel, ut, med snu riktig vei fungerte utmerket, og også avleveringen.
Nå er det 3 ganger igjen av kurset, og Anita fortalte at av nye ting er det søk, vilt og vann som gjenstår.
Jeg snudde nesa hjemover i 15-tida og ca 48 mil senere var vi hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar