Vi var delt i to grupper i dag også. Vår gruppe begynte med litt gjennomgang på dirigering på vann. Nå er det ingen av hundene på gruppa som har kommet så langt at vi kan begynne med dette på alvor, så det ble mest en demonstrasjon av hva vi kan gjøre i treninga etter hvert.
Poenget er jo selvsagt at dette må fungere på land før en tar det på vann. Vel, det vi gjorde var at Heidi kasta stein på vannet og vi sendte hund. Da hunden kom fram og begynte å svømme og lete, avventa vi til den var i ferd med å ta kontakt og blåste stopp, for så å belønne med tennisball.
Skrittet videre var å vise armsignal for sidedirigering, og belønne med ball så fort hunden snudde hodet i riktig retning. MEN, som sagt, dette må vi jo øve masse på på land først.
Vi gjorde også den øvelsen Heidi snakka om tidligere. Nemlig satte igjen hunden på andre siden av vannet, kasta dummier bak, sitt og bli, gikk selv rundt, kalte hjem, sendte hunden ut og hente. Vi var to og to på denne øvelsen. God hjelp for meg at Christine stod igjen der ute og kunne snakke til Carmen når hun vurderte å bryte bli-kommandoen.
Carmen var faktisk veldig flink til å kaste seg uti vannet og svømme rett til meg - altså ikke løpe rundt. Fikk det tipset av Heidi at jeg IKKE skulle stå oppreist og fløyte, men sitte på huk ved vannet, og plaske litt forsiktig med hånda og rope lavt på henne. Altså for å unngå at hun beina rundt.
Så var det å sende henne ut. Det så umiddelbart ut til å gå greit, med viste seg å være vanskelig over det forholdsvis brede tjernet. Da var det veldig fint å ha en medhjelper på andre siden som kunne lage litt lyd og kaste dummy i været. Så funka det fint og Carmen svømte over og svømte tilbake.
Så bytta vi område med den andre gruppa. Og vi lagde oss områder - på et par ”øyer”/over ”øya” og på land. Fikk altså testa hundens minne og lydhørhet, kanskje også mot på å gå uti. Carmen har jo kommet seg en hel haug ift akkurat det siste.
Dagens desidert morsomste erfaring var litt ”ringside-handling” fra Heidi. Dvs. Carmen ble sendt på en dirigering til en blind dummy i sivet. Hun gikk villig ut, men for langt. Og dermed var jeg i gang med å dirigere henne, med Heidis hjelp. Heidi stod rett bak meg og var sufflør, og jeg gjennomførte.
Du verden så bra det gikk! Utrolig hva riktig timing betyr. Den lille fine hunden min lot seg stoppe mange ganger der ute, kom nærmere, søkte til høyre osv. Holdt på lenge, hørte på meg, og fikk funn. KJEMPEMORO!!
Dermed var det slutt på vannkurset, som altså har gått over 3 ganger. Har vært veldig lærerikt!! Takk nok en gang, Åse og Heidi for bra kurs!!
Poenget er jo selvsagt at dette må fungere på land før en tar det på vann. Vel, det vi gjorde var at Heidi kasta stein på vannet og vi sendte hund. Da hunden kom fram og begynte å svømme og lete, avventa vi til den var i ferd med å ta kontakt og blåste stopp, for så å belønne med tennisball.
Skrittet videre var å vise armsignal for sidedirigering, og belønne med ball så fort hunden snudde hodet i riktig retning. MEN, som sagt, dette må vi jo øve masse på på land først.
Vi gjorde også den øvelsen Heidi snakka om tidligere. Nemlig satte igjen hunden på andre siden av vannet, kasta dummier bak, sitt og bli, gikk selv rundt, kalte hjem, sendte hunden ut og hente. Vi var to og to på denne øvelsen. God hjelp for meg at Christine stod igjen der ute og kunne snakke til Carmen når hun vurderte å bryte bli-kommandoen.
Carmen var faktisk veldig flink til å kaste seg uti vannet og svømme rett til meg - altså ikke løpe rundt. Fikk det tipset av Heidi at jeg IKKE skulle stå oppreist og fløyte, men sitte på huk ved vannet, og plaske litt forsiktig med hånda og rope lavt på henne. Altså for å unngå at hun beina rundt.
Så var det å sende henne ut. Det så umiddelbart ut til å gå greit, med viste seg å være vanskelig over det forholdsvis brede tjernet. Da var det veldig fint å ha en medhjelper på andre siden som kunne lage litt lyd og kaste dummy i været. Så funka det fint og Carmen svømte over og svømte tilbake.
Så bytta vi område med den andre gruppa. Og vi lagde oss områder - på et par ”øyer”/over ”øya” og på land. Fikk altså testa hundens minne og lydhørhet, kanskje også mot på å gå uti. Carmen har jo kommet seg en hel haug ift akkurat det siste.
Dagens desidert morsomste erfaring var litt ”ringside-handling” fra Heidi. Dvs. Carmen ble sendt på en dirigering til en blind dummy i sivet. Hun gikk villig ut, men for langt. Og dermed var jeg i gang med å dirigere henne, med Heidis hjelp. Heidi stod rett bak meg og var sufflør, og jeg gjennomførte.
Du verden så bra det gikk! Utrolig hva riktig timing betyr. Den lille fine hunden min lot seg stoppe mange ganger der ute, kom nærmere, søkte til høyre osv. Holdt på lenge, hørte på meg, og fikk funn. KJEMPEMORO!!
Dermed var det slutt på vannkurset, som altså har gått over 3 ganger. Har vært veldig lærerikt!! Takk nok en gang, Åse og Heidi for bra kurs!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar