mandag 11. juli 2011

04.07 Del 1 Ettersøkskurs andejakt



Ja, nå er det jammen med over et halvt år siden jeg har vært i østre Sverige. Forrige vår var det jo Sverige-turer en gang i måneden.

Jeg syntes jeg hadde skikkelig flaks når jeg fant et kurs om ettersøk på ender, og det viste seg at del 1 var i Enköping - bare 5 km fra oppdretterne mine. Dermed fikk jeg slått to fluer i én smekk og kunne besøke dem i samme slengen som jeg dro på kurs.

Dermed kjørte jeg først til Anita og Jörgen og rakk en liten prat med dem før turen gikk videre til Lisa Falck. Som vanlig var det artig å observere Carmen sammen med en flokk. Og som vanlig begynte jeg å tenke på så artig det hadde vært å ha en hund til. Ja, det er ikke et spørsmål om HVIS, men bare NÅR.

Carmen virka for øvrig helt seg selv hos Norrblom, like elektrisk og opptatt av meg som hun pleier. Altså - det blir litt mye for henne med 6 andre hunder og hun blir litt usikker, dermed søker hun til meg.

Carmen fikk være igjen hos flokken mens jeg dro på kurs, - teori på denne første del av kurset. På presentasjonsrunden gikk det fram at det var 7 av de 9 eierne som hadde Labradorer, så var det én Golden og én Flat. 6 av hundene er 2-3 år gamle, og 3 av dem er 5-6 år.

Lisa snakka først om at en under en jakt har mulighet til å få en virkelig fin kommunikasjon med sin hund; - en er jo ute på oppdrag som et team.

Hun ser på nettopp det med ettersøk etter jakta som noe veldig viktig og var forundret over at så mange tar så lett på det. Hvorfor er det vanskelig å få folk til å bli igjen etter jakta og gå ettersøk? Er det for lite status? Er det om å gjøre å komme bærende med flest fugl. Kan det være holdninger som kommer fra A-prøver? Der inngår nemlig ikke ettersøk i konkurransen. (Selv om det går picking-up hunder bak og søker.) Er folk redde for at hunden skal slite seg ut og gå tom på ettersøket?

Jegerne setter stor pris på at man vil gjøre den jobben. Den har en stor økonomisk verdi - få med alt viltet hjem.

Hun snakka litt om hva vi skal gjøre neste gang - på den praktiske treningen. Da skal vi være i båt og få hundene til å søke fra båt, altså ute på vannet og innover i sivet. Og de skal avlevere ved båten, for så å svømme ut etter flere apporter. Skadd fugl svømmer gjerne langs kanten av vannet. Hvis vi sender hunden fra land, skremmer den ofte fuglen ut i vannet og vi får ikke skutt de skadde. Det er lettere fra båt. Det aller mest effektive er å ha én i båt og én på land. Vi vil ikke at hunden skal være langt unna, men at vi skal jobbe som et team.

Så er det viktig å gi hunden tid, venne den til at den skal følge opp vitringer. Hunden lærer av erfaring, at det lønner seg å holde seg i sivet.

På treningsdagen om et par uker skal vi prøve å få til å simulere ender som dykker og ender som plasker bortover.

Den tredje og siste gangen av kurset skal vi få være med på en ordentlig jakt. Hun skal ha med to av sine erfarne hunder og vi skal være to kursdeltagere med pr jakt.

På jakta kan hundene evt. vente i bilen mens det skytes og få komme ut bare til ettersøket. Det kommer an på hvor hete de er/blir - en ønsker jo ikke å skape et problem med å stresse hunden.

På jakta skal vi trene på å vurdere hvorvidt en and som flyr er truffet eller ikke. Det er et tips å holde blikket fast på en skadeskutt, så en ser hvor den lander. Når en går ettersøk er det ikke poenget å få fuglen til å fly, bare lette, så en ser om den er skadeskutt.

Tips i fm jakta er diskrete klær, dekken, evt. neoprenvest, håndkle og høyenergi-mat til hunden. Videre å bruke sunn fornuft ift. hvem som skal sende hund, - ta kontakt og avklare med hverandre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar