17.07 Dag 2 av ettersøkskurs ender

Se flere bilder på Picasa:
https://picasaweb.google.com/112284429679612395129/EttersKskurs#
Jeg fikk altså sitte på med Lisa i dag og vi dro av gårde til Lilla Träskatan med en liten plastbåt på taket, og møtte der de 7 andre kursdeltagerne med sine hunder. Snakk om å ha flaks med været også, sol og grei temperatur, og litt vind, så insektene holdt seg på avstand.

Vi oppsøkte et sivområde ved innsjøen og lagde stamplass på brygga og rundt omkring. Så fikk én og én ekvipasje prøve seg på de forskjellige oppgavene Lisa hadde lagt opp til.

Vi begynte med avlevering av dummy til båt. Det foregikk sånn at hunden fikk beskjed om sitt og bli på land, og eieren ble med Lisa ut i robåt. Så kalte man på hunden og kasta dummier blant siv og vannliljer. Hunden skulle så avlevere ved ripa og sendes ut på nytt. Vi tok altså ikke hunden opp i båten mellom hver apport.

Carmen syntes det var ekkelt å bli forlatt på bredden, og klarte ikke å vente så lenge på å kaste seg ut i vannet. Som forventa prøvde hun i første omgang desperat å komme opp i båten. Men, hun svømte villig ut og henta de forskjellige markeringene.

Lisa tipsa oss om at det er vanskelig for hunden å avlevere når den samtidig skal holde seg flytende og svømme. Da kan det lønne seg å rulle dummyen ut av munnen på den.

På neste runde brukte vi vilt. Og disse hadde Lisa lagt ut på forhånd, så det ble et søk. Denne gangen fikk Carmen litt småpanikk når båten forsvant og hun gråt nærmest i det hun i full fart svømte mot båten. Men, hun søkte og kom med ender.

Det var lett å se forskjell på de hundene som hadde erfaring fra tidligere med å svømme ved siden av en båt og søke og avlevere, og de som dette var totalt nytt for.

Så hadde vi lunsjpause med den deilige maten til Jill og Peter. Godt med en pause for noen og enhver.

Etter lunsj var turen kommet til Lisas spesialoppfinnelse; - et metallsøkk med en ring på som hun hadde tredd en line gjennom og bundet fast en plastdummy i. Så hadde hun en medhjelper som stod på land og dro i lina på hennes anvisning. Hunden ble sendt ut på en dirigering og så dro medhjelperen i lina, slik at den flytende dummyen forsvant. Etter hvert slakket medhjelperen på lina, slik at dummyen dukka opp igjen og hunden fikk tak i den. Det var ganske mye motstand i dummyen med line - den dro jo med seg en del vannliljer på veien inn. Så hunden måtte virkelig ta i for å klare å svømme inn med den. Vi prøvde altså å etterligne en skadeskutt and som dykker.

Skikkelig gøy å se på hundenes reaksjon. Noen svømte da bare videre, som om de tenkte at da er det vel noe annet jeg skal finne, da. Mens noen holdt seg flytende og sirkla rundt der de hadde sett dummyen forsvinne.

Carmen? Hun dykka umiddelbart etter når dummyen forsvant, men fikk ikke tak i den. Da den kom opp igjen kjempa hun seg innbitt i land. Akkurat det hadde jeg forventa av henne, hun kan være tøff når det gjelder!

Siste post på programmet var at vi var to og to i den store robåten; - én som førte hund og én som rodde. Lisa hadde lagt ut et søk med ender i sivet og hun var ute i den lille båten og hjalp oss underveis. Det blåste en del da vi holdt på med dette, og det var mye å holde styr på med båt, årer, hund osv.

Carmen var litt desperat etter å komme opp i båten i begynnelsen, men så skjønte hun liksom plutselig oppgaven og begynte å søke, og kom tilbake med ender. Litt vanskelig akkurat etter avlevering å få henne ut i søk igjen, men det gikk bedre og bedre. Så tror jeg hun begynte å kjenne seg sliten, så den siste ville hun helst svømme i land med. Dermed kalte jeg henne inn - og det var vel eneste gangen jeg brukte fløyte i løpet av hele dagen.

Så litt om Lisas tanker rundt søk.

Hun synes det er viktig at hunden lærer seg å løse problemer på egen hånd, uten at vi styrer dem for mye. Særlig skal vi unngå å hjelpe dem når de spør, de må faktisk innimellom fatte egne beslutninger.

Hun mente vi burde være flinke til å la andre legge ut søk for oss, sånn at vi ikke vet hvor apportene ligger. Når vi fører hund uten å vite hvor de ligger, lærer vi oss til å måtte lese hunden, om den har ferten av noe. Videre sa hun at hunden fra ung alder må få beholde sitt initiativ. At det er lettere å ta tilbake lydigheten enn initiativet hos en hund.

En fantastisk fin kursdag, hvor vi dagen gjennom virkelig jobba MED og ikke MOT hunden. Carmen var superkul i passivitet, slappa virkelig godt av på brygga mellom slaga. Og på slutten av dagen var hun rett og slett skikkelig sliten.

Det ble en sen kveld, siden jeg starta på hjemturen fra Lisa i 18-tida. Som vanlig misunte jeg den firbente som kunne snorksove, mens jeg måtte holde fokus på veien.

Nå gleder jeg meg til del tre av kurset - ettersøk på en ordentlig andejakt.