Kurset var lagt opp sånn at det var BK/AK-hunder på formiddagen og EK-hunder på ettermiddagen.
Jeg måtte altså gå litt fram og tilbake til bilen, pga Petra. Dessuten regna det og var skikkelig surt først på dagen. Og når det er sånt vær blir det dårligere både med bilder og med skriving av notater. Pluss at jeg blir litt mindre inspirert til å ”rapportere”.
Dermed fikk jeg vel ikke med meg ALT som foregikk….
De unge hundene begynte med at to og to ble med instruktøren en liten bit inn i skogen, og det ble kasta ut fire dummyer. De fikk sende fra et lite stykke utpå jordet og inn i skogen. Så gikk de videre til en furu nede ved vannet, hvor det ble kasta to til. Deretter skulle de et ganske langt stykke utpå jordet og den ene sende til skogen, altså stedet der det først var blitt kasta. Den andre til vannet.Ovenfor en hund som viser ulydighet, kan en i en periode fjerne ”moroa” og ikke la den fly løs og ha det kult på egen hånd. Lære at alt det kule er det føreren som står for.
Etter lunsj var det EK-hundene sin tur.
Tre og tre hunder kom fram, og det var fire oppgaver som skulle gjennomføres, slik at det ble kjørt flere ”runder”, så alle fikk tatt alle fire oppgavene. Og oppgavene var at det ble kasta en dobbeltmarkering på linje opp på jordet. Så ble det skutt på en blind nede ved vannet. Det var også lagt ut en blind i skogen. De samme to områdene som unghundene hadde brukt.
Ja, så var det Carmen, da.
Visst var det FINT å komme seg på jaktkurs igjen, lenge siden sist. Men, jeg er visst en sånn person som må "holdes litt i øra" hva handling gjelder. Også er jo team Carmen-Sarita litt rusten etter noen uker med lite trening og mye jegerprøvekurs/valp.
Superfornøyd med flinke instruktør Oliver. Mindre fornøyd med meg selv og svartfrøkna, men vi tok oss litt opp utover dagen. Det starta med dårlige stopper og usikker fører. Noen råd til meg - at jeg må være mye tydeligere med signalene mine. Må lage en plan for hva jeg skal gjøre hvis det går galt, så jeg ikke somler med å gripe inn. Dessuten observerte han at Carmen tar noen skritt/er urolig ved fot i utsendingen. Og da er hun egentlig ikke helt klart og fokusert. Jeg så jo selv at det hjalp på retningen hennes når jeg sørga for at hun stod helt rolig før jeg sendte henne.
Jeg fikk meg en runde ut på jordet og forklarte Carmen at stopp er stopp.
Instruktøren lurte på dette med at flere bruker høy og lav hånd på utsending. Han syntes det var vanskelig for hunden å få en ordentlig retningsanvisning når en holder hånda så høyt over hodet på den. Pluss at det er vanskelig for fører å få fulgt med på hvor hunden egentlig ser. Han foretrakk å bare variere med stemmen, for å fortelle hunden om det var nærme eller langt ut.
I neste runde var det også fire oppgaver. Det ble kasta en dobbeltmarkering - én ved et lite skogholt rett fram, og én i skogen til høyre. Så var det lagt ut en dirigering i skogen til venstre som det ble skutt på. Og i tillegg en vanskelig dirigering som var på bortsiden av den smale stripa med jorde som var mellom det lille skogholtet og skogen til høyre.
Første hund ble sendt på markeringen rett fram. Andre hund på dirigeringen til venstre. Tredje hund på markeringen inn i skogen til høyre. Så skulle første hund sendes på den vanskelige dirigeringen langt fram. Da hadde den jo nettopp henta en markering i samme retning, men skulle nå altså lenger ut.
Nå gikk det litt bedre med Carmen og meg. Hun fikk først dirigeringsoppgaven til venstre. Og adlød nå stoppen atskillig bedre enn på den forrige runden.
Markeringen rett fram løste hun greit. Riktignok tok hun en bue til høyre, men det var for å komme litt utenom den ”skumle” kasteren som stod der ute. Dirigeringen rett fram ble veldig vanskelig for henne. Hun tok noen stopp, også mista hun liksom trua og ble litt lav. Men, jeg fikk litt hjelp av instruktøren til å la henne ”få lov” å passere det området hvor jeg hadde stoppa henne noen ganger, selv om hun gikk litt på venstre sida av linja. For så å stoppe henne lenger ut og vinkle til høyre.
Oliver syntes også at jeg venta henne ut for lenge, forlangte sitt og brukte for mye tid. At dette kunne gjøre henne lav. Ja, utfordringen min med Carmen er jo blant annet at hun kan være både høy og lav. Og så henger jeg ikke helt med hva gjelder å variere ”tempoet” i signalene mine. Noen ganger er hun høy og da trenger hun at jeg bruker god tid. Er hun lav, så må jeg være kjappere for at hun skal beholde gløden.
Den siste runden var alle seks ekvipasjer med rundt på jordet og vi la ut områder med memorys, sånn at det ble to apporter per hund. Instruktøren minte oss på at det kan være MYE vanskeligere for en hund når en legger ut flere memories enn om en sender hunden på én blind. Det blir tross alt mange forstyrrelser av å ha sett diverse områder før en skal sendes til ett område.
Carmens første utsending var veldig bra. Jeg var nøye med at hun stod rolig, og hun tok en flott, rett linje.På Carmens andre utsending nølte hun. Og det synes ikke Oliver var noe rart. Han sammenligna min handling med en bueskytter som nærmest ikke spenner buen i det hele tatt, og pila faller da rett framfor en. En må spenne buen ordentlig, skal en få noen avstand. Være mer selvsikker i utsendingen, altså. Og på forsøk nummer to gikk det bedre.
En kan utvikle en sånn memory-øvelse med å starte med å legge ut noen få områder, for så å legge flere områder mellom de opprinnelige. Kan lønne seg å legge ut en eller flere ekstra på områdene, slik at en kan få gjentatt utsendingen hvis en støter på problemer.
Og så må vi tenke på vind, så vi unngår å lære hunden til å overse vitring.
En begivenhetsrik og interessant dag. Jeg lurte jo på hvor mye futt det var i lillegull etter en så passiv dag. Men, det er visst veldig slitsomt å være 12 uker og gjøre ingenting hele dagen. Hun var nemlig ganske så trøtt da vi kom hjem. Og det var selvsagt Carmen også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar