søndag 28. juli 2013

23.07 Tirsdag i Hemsedal
















I dag starta vi tidlig. Det viste seg at en av deltagerne hadde skada foten, så vi ble bare fire ekvipasjer i dag. Starta litt pent, men det ble fort mer trøkk. Som i går, klarte Carmen seg kjempefint. Samtidig som hun var helt knepp tyst og kul, var hun oppmerksom, ivrig og konsentrert.

Trond begynte med å prate litt om at det kan være lurt å ha apporter liggende utover bakken, ikke alltid rydde opp og putte ting i dummy-vesten. Hundene skal kunne tåle at det ligger dummyer og baller på bakken uten å ta dem når de passerer dem.

Med valper og unghunder kan en trene lydighet etter å ha lagt ut/kasta ut baller og dummyer. Gå fot gjennom området eller kalle hjem hunden gjennom området.

Så ble det litt prat om dette med utsendingsrituale. Den ”evige” diskusjonen om en skal skille på utsending på markering og dirigering. Gjøtterud gjør jo ikke det. Alt er apporter, og han viser hunden hvilken den skal hente.

Dette ritualet er med på å dempe stress og forventning hos hunden. Den behøver nemlig aldri å være i tvil om det ER dens tur eller ikke. I motsetning til å sende bare på navn eller annen kommando uten å gjøre noen ”forberedelser” først, så sier han først ”bli”, så tar han ett skritt fram, og viser tydelig håndsignal, og til slutt kommer kommandoen. En slags klar-ferdig-gå.

Skal en ha noe nytte og effekt av et ritual i form av dempede forventninger hos hunden, så må en gjøre det HVER gang.

Hm. Så lurer jeg på om jeg skal endre regimet mitt, da, - enda en gang…. Jeg begynte jo med Carmen, med å ha samme måten å sende ut på enten det var markering eller dirigering. Så var jeg på et kurs og fikk høre at jeg burde ha atskilte ritualer. Og når jeg gikk over til å sende Carmen på bare ”Car”, uten håndsignal, erfarte jeg at hun ble mye bedre på å markere.

MEN, samtidig er det jo sånn at hva som egentlig er en markering og hva som er en dirigering, ikke alltid er så lett å skille. Etter som en kommer litt videre i treningen, er det jo ofte sånn at det er mange potensielle oppgaver for hunden. Og det kan fort gå litt tid, sånn at en markering ikke er fersk lenger. Og jeg har jo brent meg mange ganger på at jeg har syntes det har sett ut som Carmen husker markeringen, men så gjør hun ikke det, eller hun husker en annen markering.

Dessuten har jeg større problemer med ro rundt foten så lenge jeg bare sender på kommando. Hun er lettere i rumpa, større fare for at hun knaller eller i hvert fall går litt for langt fram, når det blir litt heftig.

Og hun har blitt en veldig god markør etter hvert, så det kan godt hende det ikke er noe forstyrrende for henne med håndsignal.

---

Vi begynte med at det på forhånd var laget to områder. Tre dummyer til hver i sivet - altså et søk, og en ball til hver på vann.

Carmen søkte kjapt og greit i sivet og fant tre dummyer ganske nærme. Hun måtte styres litt på tennisballen, men tok greit signaler. Og jeg var påpasselig med at hun ikke skulle søke videre.

I neste runde hadde vi fire oppgaver. Det lå fortsatt dummyer igjen i sivsøket. Dessuten ble det kasta ut tennisballer på vannet og dummyer på to steder i noe kratt.

Carmen kjempa veldig i sivet. Jeg mistenker at det var en dummy som satt fast i noe vegetasjon, for jeg så at halen hennes gikk, og hun vendte stadig tilbake til samme stedet der ute. Til slutt kalte jeg henne hjem uten funn.

Det var bare én tennisball igjen ute på vannet da det ble Carmens tur. Hun gikk flott ut i riktig retning og var rett ut. Og jeg sa ”bra, Carmen” med det samme hun plukka. Ingen søking etter flere, heldigvis.

Vi avslutta før en pause med at det ble skutt fire stk med launcher på vannet. Så fikk de ligge og ”godgjøre seg” mens vi tok en kaffekopp.

Etter pause fikk altså hundene hente launcher-eggene. Da de skulle hente eggene sendte vi hunden når forrige var på vei inn. Som forventa syntes Carmen det var nifst med en stor hann Flat som kom svømmende mot henne, så hun tok en liten bue utenom, og jeg trykte på med et ”gå”. Hun visste nok hvor hun skulle, for hun svingte fint tilbake til linja og svømte ut og fant egget.

I neste runde ble det kasta tennisballer til venstre på vannet i et gjørmete område. En kunne høre hvordan ballene forsvant ned i gjørma. Det ble kasta dummyer rett fram. Så ble det kasta tennisballer i sivet til høyre. Og til slutt dummyer i krattet.

Vi jobba samtidig med de fire oppgavene, så hundene måtte tåle å høre andres handling.

Carmen lokaliserte kjapt dummyen i krattet. Så var det litt strev med gjørma. Da hadde jo hundene tidligere erfart å søke i sivet i nærheten av gjørma, og de ville nok heller dit enn å holde på i den fæle gjørma, som selvsagt var vanskelig å bevege seg i.

Gjøtterud kommenterte at når det gjaldt nærsøk, brukte han ikke høyre og venstre, bare nærmere. Bedre å sende hunden forbi området og få den til å søke hjemover. Carmen fant faktisk en tennisball, og var flink til å komme rett hjem uten å søke mer.

Videre fulgte en runde med to oppgaver. Et kast av tennisball på vann og et kast av dummy opp i kanalen på langs. Altså sånn at det var interessant om hunden ville løpe på land, langs kanalen, eller legge på svøm fra start. Carmen klarte seg bra på begge oppgavene med litt handling fra meg. Hun svømte faktisk en stor del av veien i kanalen.

Et tips fra Gjøtterud på dette med armsignal for ut - holde hånde i været hele tiden, ikke bare kjapt opp i været og ned igjen. Og IKKE hånda i været på stopp!

Så fulgte en runde med fire oppgaver. Det ble kasta to tennisballer på vann, en dummy i skogkanten og en dummy opp i kanalen.. Utfordringen var å snu seg sånn at hunden så alle oppgavene, det var mye vegetasjon i veien. Dette var særlig vanskelig på første runde, når vi ikke visste helt hvor oppgavene kom til å bli.

Jeg måtte handle Carmen litt i skogkanten, så fant hun greit dummyen.

Så skulle Carmen hente tennisballen til høyre. Den hadde jeg ikke sett lande, - det var nemlig veldig mye busker og trær i veien. Men, jeg hadde jo hørt den, og det hadde Carmen også. Jeg flytta meg litt og fikk en slags åpning i krattet foran meg, sånn at jeg så ballen og kunne sende i riktig retning.

Det var en skikkelig vanskelig utgang, blant annet med en planke som lå skrått ned i vannet. Carmen var kanon flink, hun gikk rett ut i krattet, løpe ned på planken og rett i riktig retning ut til ballen. Vi fikk skryt, faktisk, for denne oppgaven.

Tennisballen til venstre var hun rett ut til. Ingen av disse ballene på vannet søkte hun videre med, - bra!

Dummyen i kanalen henta hun også veldig bra.

Dagens siste runde var tre oppgaver. En tennisball i skogkanten, en tennisball på vann og søk på tennisball i kanalen.

Jeg markerte litt dårlig ballen i skogkanten og feilhandla Carmen. Blåste stopp fordi jeg trodde hun gikk feil. Så, jeg ødela litt for henne. Var redd for å miste henne i det høye gresset. Men, hun fant likevel dummyen, litt på tross av meg. Mer is i magen, sa instruktøren….

Det ble til at vi bare gjorde to oppgaver hver, så Carmen henta ikke tennisball på vann. Hun fikk søke i kanalen, og brukte litt tid på å komme langt nok ut. Jeg tror jeg hadde misforstått litt hvor de var.

Så avslutta vi med ”ettersøk” på tennisballer i kanalen
Litt prat til slutt om dette med å kaste en belønningsball for fin stopp til hunden. Bra å kaste på eller like foran hunden, ikke bak eller til siden. Vi vil jo at de på stoppen skal sitte og fokusere i vår retning. Ikke at det hele blir en ny markering langt bak eller til siden.

Tror instruktøren var fornøyd med oss i dag. Jeg var i hvert fall veldig fornøyd med Carmen. Synes hun var rimelig rolig rundt fot og flink til å følge meg. Hun markerte kjempebra og tok bra signaler. Dette til tross for at hun nå er i fasen innbilt svangerskap, med stort jur med melk. Og da har hun jo vanligvis vært temmelig fjern og lite motivert.

Vi avslutta altså til lunsj, og det var å komme tilbake til leiligheten og ta seg av lille tålmodige Petra som hadde tilbrakt formiddagen i buret sitt.
Siden det var så varmt ble det bare en kort tur ut med henne så hun fikk tisse. Så fikk hun sove på teppet sitt ved bena mine mens jeg holdt på med blogg og bilder.

Litt utpå ettermiddagen ble det en tur med Petra i den lille skogen jeg ble kjent med i går. Hun fikk løpe noe løs med line og noe uten. En liten tur langs elva ble det også, så hun fikk tatt noen svalende bad.

Så trente jeg litt fremmadsending på matskål i skogen i en ganske bratt bakke, både oppover og nedover.

På turen hjem fikk Petra ha den lille langlina på slep og gå pent ved bena mine. Faktisk gikk hun på denne måten helt tilbake til leiligheten. Jeg har jo ikke turt å hatt henne så mye løs som jeg hadde Carmen som liten, rett og slett fordi Petra har hatt så stor radius. Men, nå kjennes det som rette tidspunktet å begynne med å stramme inn friheten og kunne forlange av henne at hun skal kunne gå pent løs ved siden av meg. Særlig etter å ha hatt en sånn runde med å løpe løs i skogen, tenkte jeg at den verste energien var ute av kroppen hennes.
På kvelden var det salg av dummyer og andre effekter og jeg gikk til anskaffelse av noen kastedummyer med snorer, blant annet kaninballer. Tok med Petra og testa ut i noe kratt. Ingenting å si på interessen eller hjemkomsten, men avleveringen er jo foreløpig litt rufsete.

Fortsatt er det varmt og godt her i Hemsedal, og Petra fikk være med ut på festen på kvelden. Hadde henne liggende noe på krakken ved siden av meg og noe i fanget. Mange som syntes hun var både søt og avslappa der hun lå og sov.

Kjempeflott miljøtrening for henne denne uka!


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar