torsdag 6. mars 2014

02.03 Kursdag 2 Svedala





(Bildene er tatt av noen medkursister.)
 
Vi begynte dagen med en økt hvor alle sammen var med. Gikk fot i en ring, blåste stopp til hunden og de tobeinte fortsatte frem til neste hund og stoppa ved siden av denne. Og diverse andre fot og bli øvelser.

Så var det en liten utsjekk av stoppsignal. Det ble kasta en markering på den andre siden av jordet. Vi skulle sende hund, blåse stopp underveis og selv kaste en dummy til siden som belønning, som altså hunden skulle få hente. Og den fikk ikke hente den først kasta markeringen. Kasteren der ute stod for øvrig nærme nok til å kunne plukke opp dummyen hvis hunden ikke adlød stoppsignalet.

Et par førere sa fra om at hunden deres ikke kunne stopp og fikk da en noe annen og tilpassa oppgave.

Må innrømme at jeg hadde det litt morsomt akkurat da. Jeg kan jo tenke meg at de fleste, både instruktører og kursdeltagere, hadde gjort seg opp en mening om at Petra var lett i rumpa og ikke så enkel å få kontroll på. Så hvordan i all verden skulle denne stopp-øvelsen gå?! Ikke ba jeg om noen tilpassa oppgave heller..

Skal passe meg for å være blærete, men altså Petra er ganske god på stopp. Jeg har nemlig hjernevaska henne på det siden hun var liten. Og det helt uten bruk av kast, bare med godbiter. Jeg var rett og slett ganske så sikker på at det skulle gå bra, og det gjorde det. Hun bråstoppa på signal, og var fullt på høyde med de hundene som hadde kommet lengst. Kunne formelig SE overraskelsen i ansiktet på instruktøren!!

Akkurat dette med stoppsignal var nemlig noe jeg angra bittert på at jeg ikke begynte tidligere med Carmen, så med Petra har jeg trent siden hun var 9-10 uker. Vi er ikke akkurat i mål når hun er på vei mot meg, da blir det fort sånn at hun fortsetter hjemover. Men, er hun på vei ut og jeg båser stopp, så adlyder hun så godt som 100%. Vel og merke har jeg ikke gjort det på de store avstandene enda, og selvsagt ikke umiddelbart før hun kommer fram til godbitskåla (som jeg jo bruker mye som alternativ til dummy). Bakgrunnen for mitt fokus på stopp er at jeg har hørt på instruktører jeg har hatt på kurs. Når jeg har spurt om hvor tidlig de begynner med stopptrening, så har de gjerne svart at det begynner de med det samme de har valpen i hus. Etter trening av Petra kan jeg bekrefte at det lønner seg å starte tidlig.

Ellers var den virkelig STORE opplevelsen denne dagen å introdusere Petra for feltsøk. En utrolig artig erfaring. Hun hadde aldri tidligere opplevd noe i nærheten av en sånn oppgave. Det meste av søk jeg har trent har vært nærsøk på godbiter. Og av og til en tennisball i en kvisthaug. Men, jeg har jo helt fra start sett at den lille hunden min er et søkstalent. Det så jeg allerede på valpetesten som ble gjort hos oppdretter.

Først forklarte instruktøren litt om hvordan han trente søk. Aldri i motvind, men helst med sidevind. Målet er å trene hunden til å søke innenfra og ut. Er vinden riktig og dummyene lagt ut i et sikk-sakk-mønster, OG en sende hunden opp mot vinden, vil den først ta fert av den nærmeste dummyen.

Vi la ut en 8-9 dummyer, brukte merkebånd, så vi kunne legge ut på samme sted, og fikk prøve oss én etter én. Først skulle vi ta med hunden og dummyene, slik at den fikk se at vi la dem ut. Gå fot løs eller i kobbel og være med oss hele veien. Så skulle vi altså sende hunden opp mot vinden. Dette betydde at vi IKKE skulle sende hunden rett ut i midtområdet av feltet, men vinkle den ut mot et område helt uten dummy, men hvor den kunne ta ferten som kom fra siden. Lære hunden å hente vind.

Videre var det viktig med oversiktlig terreng, sånn at vi kunne se hunden hele tiden. Selvsagt viktig å observere hunden når den var i nærheten av en dummy og være forberedt sånn at vi unngikk at den søkte videre med apport i munnen.

Ja, så ble det Petras tur. Hun skjønte først ikke helt oppgaven. Siden jeg sendte henne i en retning, løp hun rett ut og stoppa opp og kikke på meg - lurte på hva jeg mente. Jeg gjentok søk et par ganger og instruktøren hjalp også til med å gå ut i feltet. Og så var hun i gang. Du verden, som hun søkte. Ingen rask springing rundt i terrenget som en så ofte ser på de kjappe jaktlabbene. Enda så glad Petra er i å springe, så var det tydelig at nå var det søk hun drev med.

Hun var vanvittig nøyaktig, fulgte opp hver minste lille vitring. Nesten som å se en spaniel i arbeid. Halen gikk intens når hun fikk fert og hun lette og lette på et lite område til hun fant dummyen.

Etter hvert som hun hadde henta noen, ble det liggende dummyer i en haug oppe på stamplass. De brød hun seg ikke om i det hele tatt. Det så ut som hun skjønte at de var hun ferdig med - oppgaven var der ute.

Så mangler hun jo selvsagt rutine, så hun lette litt på dødvitringer etter tidligere dummyer. Blant annet var det ett sted hvor sløyfa var bundet fast i en kvist nær bakken. Der kunne jeg observere at hun tok ferten av sløyfa og lette seg fram til den. Men, liksom vurderte at nei, det var nok ikke en sånn hun skulle ha tak i.

Gøy å høre instruktøren si at han syntes det var kjempebra og at dette var riktig godt retrieverarbeide. Og jeg tenkte for meg selv at ja, dette er hundens iboende egenskaper. Dette har hun jo ikke blitt trent på, utover at hun har trent nærsøk. Hun har fått bruke nesa si, men det å søke opp mange dummyer i terrenget har hun aldri prøvd før.

Dagens siste øvelse var for de mer viderekommende med launcher ute på jordet. Det vurderte vi som hadde de to yngste hundene som altfor heftig, så da fant vi på noe annet. Vi holdt oss et annet sted på jordet og trente godbitsøk i det visne gresset. Men, hundene våre hørte jo skuddene og kunne se hunder som løp. Godt å se at det de ikke brød seg så mye om, de var travelt opptatt med å finne godbitene.

 

Ja, hva skal en så oppsummere etter helgen. Jeg har vel fått bekrefta det jeg visste fra før - at jeg har en heftig og talentfull ung jakthund. Jeg kan tydeligvis være litt strengere med henne enn det jeg har vært så langt.

Ellers kunne jeg se at opptakene hennes bedra seg utover helgen, når hun fikk mengdetrening på det. Hun har jo litt tendens til å nøle når hun kommer ut til dummyen. Muligens fordi hun er mest vant til å bli sendt på godbitskål. Avleveringene hennes er veldig fine. Der har jeg mye igjen for at jeg begynte avleveringstrening uten dummy, - ved å bruke håndtarget.

Vi trenger fortsatt å fokusere masse på basic. Mye fot og sitt og bli. Og jeg skal IKKE falle for fristelsen til å gå ut og kaste masse. Men, bruke tid på dette med minne i form at å sende til områder.

Og, jeg er glad jeg tok sjansen på å gå på kurs. Greit å få sett hvordan Petra takla en sånn setting.

 

 




 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar