I dag starta vi altså med de unge hundene, som hadde kurs fram til lunsj. Vi samla oss på plenen ved dammen, og skulle gjennomføre en øvelse som vi siden kunne
«flytte til» vann. Opplegget gikk ut på å sette ut mange dummyer og så at vi skulle velge hvilken hunden skulle ta.
Dummyene ble satt opp i en L eller U rundt ekvipasjen. Så ble det skutt og kasta, men hunden skulle til en av de andre, som altså allerede var stilt opp.
Denne øvelsen ble gjennomført veldig individuelt for de forskjellige hundene ut fra hvilket nivå de lå på.
Mange ganger i løpet av helgen ble vi minnet på å være tydelige og å rose hunden. Ha et tydelig stoppsignal som hunden hører. Bruke hele kroppen i sidedirigerings-sending.
Etter hvert ble det kasta og skutt på vann. Hunden skulle sendes, stoppes og vinkles til siden.
Det ble snakk om å bruke «over»-kommandoen. Dette er det lurt å lære inn fra valpen er helt liten. Når en går tur i skogen, kan en bruke kommandoen hver gang
valpen forserer en bekk eller en trestamme. Når hunden senere har apportert på andre siden av vann kan en repetere «over» også når den er på vei hjem igjen over vann.
En bra sjef er en inspirasjonskilde, er tydelig og gir masse ros. Er vi for «snille» som hundeeiere kan vi ha lett for å trøste, noe som gjør hunden usikker.
Hunden er var for våre signaler og sinnsstemning og registrerer vår lukt, vårt kroppsspråk og vår stemme. Hvis vi prater i ett hele tiden, vil hunden stenge ute det vi sier. Kan være lurt å prate mindre, men mene det
vi sier…..
Til lunsj var altså kurset med de yngste slutt, og jeg satt igjen med mange tanker om Petra og treningen av henne. Selv om Petra var veldig flink hjemme på alene-trening
i dagene tidligere i uka, fikk hun virkelig vist fram pøbelfaktene underveis på kurset.
Ikke alle tanker rundt dette passer kanskje å dele her på internet, noe får bli i mitt hode og hjerte. Men, jeg kan røpe såpass som at mitt selvbilde som «dårlig
hundetrener av Petra» har blitt vesentlig forbedret. Tror faktisk mye av det jeg har tenkt og gjort og prøvd å gjennomføre med henne ikke er så dumt.
Etter lunsj var det AK/EK-hunder som skulle i ilden. Jeg var den eneste med hunder på begge grupper på kurset. Så, ellers var det nye folk etter lunsj.
Vi begynte ved dammen og tok fram én og én hund. De andre hundene fikk sitte og vente på den andre siden av hekken, så de ikke så hva som skjedde.
Det var på forhånd lagt ut på andre siden av vannet. Så ble det kasta to dummyer, - én ved vann og én til siden for vann. Hunden skulle sendes rett fram på
den ved vann. Neste gang rett fram og videre over vann, altså ikke til siden. I neste runde skulle den stoppes og sendes til siden.
Det gjelder å holde flyten når vi dirigerer. Ikke altfor mye venting og skryting underveis.
Hva gjør hunden? Alt som aksepteres. Med andre ord alt som ikke er forbudt, alt den får noe ut av å gjøre. Det som tidligere har blitt akseptert repeteres.
Ofte kan en se at hunder som vifter med halen i stoppen har helt feil sinnsstemning. Vi ønsker lugn og ro. Det er derfor tennisball er feil treningsmetode for å
lære hunden stopp, og belønne stopp. Det er for øvrig viktig aldri å tillate at hunden kommer mot oss etter en stopp.
Hvis hunden kan stopp på 10 meters avstand, kan den også på 220 meters avstand. Spørsmålet er om den VIL?!
Stopp betyr alltid stopp. Ut betyr alltid ut. Vi må ikke av og til tillate at ut betyr langs vannkanten.
Carmen og jeg klarte oss for øvrig bra på denne oppgaven.
Etter runden ved dammen, dro vi ut i terrenget til et av de fantastiske vannområdene på Odals Verk. Her la Birgitta ut i kano, og kombinerte å legge ut dummyer
og kaste. Så var vi to ekvipasjer fremme av gangen og bytta på å sende på markeringer og dirigeringer.
Vi ble minna om en fare med å si «nei» istedenfor å bruke fløyte når vi ønsker å stoppe hunden. Siden nei er en korrigering, kan hunden oppfatte at det den
gjorde var helt feil, og dermed gi seg i vei i helt motsatt retning uten å ta kontakt.
Carmen klarte seg bra både i passivitet og på oppgavene hun fikk på vann i denne runden. Hun fikk noen forstyrrende kast underveis i arbeidet sitt, men lot seg
fint styre. Fremmadsending på ukjent på øy klarte hun suverent med «over».
På kvelden hadde vi tradisjonen tro koldtbord i Snekkerstua. Alle bidrar med en rett hver, og til sammen blir det veldig mye mat. God mat, god drikke, hyggelig lag
og fine samtaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar