lørdag 18. juli 2015

12.07 Kurs med Birgitta på Odals Verk AK/EK-hunder












































I dag fikk altså Petra vente på rommet, mens Carmen hadde kurs hele dagen. Vi begynte med stille oss på linje langs vannkanten og det ble skutt med launcher ut på vannet. Hvis en hund jobba for lenge med apporten ble den kalt hjem og neste hund fikk hente. Her klarte faktisk Carmen å eywipe sidehunden.

Jeg var veldig fornøyd med Carmen, både i arbeid og i passivitet. Var veldig nøye med at hun kun fikk lov å riste seg maks tre ganger etter å ha vært i vann. Etterpå gjaldt det å sitte lugn ved siden av meg. Totalt forbud mot å spiser gress eller snappe innsekter. Tror bare jeg må være veldig konsekvent og tydelig på disse tingene, og håpe at det holder også i en stressende prøvesituasjon.

Det ble litt snakk om hva som menes med «basic trening»? Det er ratt og brems, mener Birgitta. Stadga, innkalling og fot er en selvfølge (før basic).

Så skulle vi gjøre en øvelse med én og én hund, hvor de andre fikk vente i bilene. Det var på forhånd kasta ut en dummy på vannet til høyre. Når ekvipasjen kom fram ble det skutt med launcher langs vannet, på andre siden av broen. Så skulle hunden sendes rett fram, stoppes og vinkles til høyre.

Carmen var skikkelig rar da det ble hennes tur. Jeg tror hun er gammel og lur nok til å tenke ut når det er ugler i mosen. Hun anta at det var noe lureri. Hun er jo vanligvis flink til å skjønne når noe er en forstyrrelse, men som regel er gjerne forstyrrelsen i en litt annen retning, og da viser hun tydelig at hun skjønner det ikke er DEN hun skal ha.

Men, her var forstyrrelsen rett fram, og antagelig var det noe i mitt kroppsspråk eller i min stemme som fortalte henne at hun nok likevel IKKE skulle ta den hun hadde sett rett fram. Dermed ble hun kjempefrustrert når jeg pekte rett fram. Hun ville først ikke flytte seg, for så å begynne å hoppe rett opp og ned.

Det ble altså litt kommers, og det endte med at hun fikk lov å gå rett fram en gang først. I neste runde stoppa jeg henne.

Refleksjonen her kan altså være at i sånne tilfelle KAN det lønne seg med en egen «direkte-markerings-kommando». Nettopp for å få henne til å gå rett mot det hun har sett.

Generelt når det gjelder trening – vi kan tenke at vi har en bra trening hvis noe går feil. Da kan vi jo få tatt tak i det og rette opp. Vi bør faktisk håpe at noe går feil på trening. For øvrig er det kanskje sånn at vi trener for mye og analyserer for mye

Litt om trening med en ung hund – den har ikke noe ut i en gruppe å gjøre før den er lugn og rede til det. Når vi kan dra på den fellestrening, åpne bildøra, slippe ut hunden og den fortsatt bare er opptatt av oss – da er den klar (Hm. Vi er vel ikke så flinke til å vente SÅ lenge med fellestrening…)

Etter en deilig lunsj av rester fra gårsdagen dro vi på nytt ut i terrenget. Vi ble oppfordra til at hver og en av oss skulle komme med ønske om en type oppgave vi ønska oss. Det måtte ikke vær for lett, men noe vi trengte trening på.

Carmens oppgave var veldig kul. Hun fikk en markering på en øy ute i vannet. Så padla Birgitta rundt øya og la ut en 40 meter på utsiden av øya på den andre siden. Jeg skulle etter markeringen på øya på nytt sende Carmen til øya og altså videre ut.

Du verden, så flink svartfrøkna var. Hun adlød mitt «over» der ute på øya, og la på svøm ut i vannet. Og fant dummyen.

Litt oppsummering etter kurset. Jeg fikk faktisk mye skryt for handling og for det jeg har fått til med Carmen. Noe som var veldig hyggelig å høre. Føler Carmen bare mangler det lille siste nå, for å gjøre seg fortjent til førstepremier i elite. Hun må bare finne roen rundt fot.

Men, det har jeg jo hatt veldig fokus på de siste kursene og treningene, så jeg er optimistisk for Carmen hva gjelder jaktprøvestarter til høsten.

For én gangs skyld er jeg fornøyd med meg selv som handler etter kurset. Og det er jo ikke så ofte, så det skal jeg absolutt ta med meg videre.

Dessuten har det vært veldig bra med en instruktør som er direkte, i tillegg til å være flink. Og som er så opptatt av relasjonen mellom hund og fører, og snakker mye om det, og ikke bare om ulike «øvelser».

Som organisator av det hele er jeg også glad for at kursdeltagerne var fornøyde og at vi alle hadde en fin helg sammen. Det er helt klart aktuelt med flere kurs med Birgitta. Selv om det er veldig mye arbeid å være den som drar det helt i gang, gir det også mye. Så, jeg går nok på igjen neste år også.


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar