Mandag
Carmen og jeg fikk Åse som instruktør, sammen med fire andre ekvipasjer - fire jaktlabber i alderen 2-8 år.
Vi begynte med å stille opp på linje og skulle stå i 10 minutter uten å si noe. Bare observere noen kast på vann. Et område vi senere skulle sende tilbake til.
Så fikk to og to ekvipasjer komme fram og det var satt ut tre hvite pinner ved jordekanten. En skytter gikk fra pinne til pinne, skjøt et skudd og la ned én på
den første og to på de andre to pinnene.
Hunden skulle så sendes til de tre pinnene. Etterpå skulle hunden sendes på den første, stoppe og så høyre. Så på nytt sendes til den første og så sendes
til den tredje. Altså sidedirigering over fert. Etter dette skulle de sendes ut til området på vann (ganske lang avstand).
Carmen gikk fint til de tre pinnen og det gikk fint å sende henne til den første, stoppe og sende til høyre til neste. Men på den siste runden stoppa hun ved pinne
to selv om jeg forsterka med høyre. Så ville hun inn i buskene og søke mer.
På den lange utsendingen på vann var hun flink til å løpe rett ut, men måtte lete litt på vann, siden det var få igjen.
Siden det kom fram at flere hunder trengte forbedring på stoppsignalet tok vi en runde med “belønninng for stopp med launcher-skudd”. En medhjelper skjøt et
skudd og la ned dummy langt ut. Hunden skulle sendes mot den, stoppes og så kom et launcher-skudd den skulle få knalle på.
Men, her lot ikke Carmen seg lure. Hun oppfatta kjapt instruktøren som stod klar med launcheren og stoppa nølende på vei ut - “når kommer launcher-apporten?”.....
Vi måtte derfor gjøre det litt alternativt med å sende henne helt ut et par ganger. Det fungerte altså ikke helt å lure en middelaldrende dame...! Jeg fikk tips
om at jeg evt kan prøve å skyte med launcher selv og få Carmen til å forstå at belønningen kommer fra meg. Viktig ikke å begynne å handle hunden på denne belønningen - heller gå ut og leke, vise hunden hvor apporten
er.
Tirsdag
I dag også begynte vi med noen minutter stillhet på linja, etter at det hadde blitt kasta tennisballer på vannet. Så delte vi oss i to grupper og gikk til hver
vårt hjørne langt ned på jordet og la ut en del dummyer. Kasta til ett område av gangen, sånna at hundene fikk med seg begge stedene.
Oppgaven var å sende hundene rett fram til områdene, på den måten at vi sendte fra der vi stod først, og etterpå bytta vi med den andre gruppa og sendte på
det andre området. Diss oppgavene klarte Carmen bra.
I neste omgang skulle vi sende på skrå fra der vi stod, først fra det ene stedet, så fra det andre. Her var Carmen litt usikker. Nølte utover, gikk skjevt og
ble enda mer nølene da jeg avbrøt og kalte hjem. Når Carmen blir så nølende må jeg ta en avveiing ift streng på linje eller bevare motivasjon....
Etterpå gikk vi i gang med walk up. Det ble skutt med launcher over elva. Nabohunden klarte ikke sin markering, så Carmen fikk prøve seg. Det gikk sånn passe og
hun fant til slutt dummyen.
Carmens neste apport gikk ikke bra. Det var sterk strøm i elva og hun kom opp veldig langt til siden. Kalte hjem til slutt. Men, den andre apporten gikk bra, den
landa på vann og hun svømte superkjapt mot den. Litt å tenke på når det er sterk strøm. På en direkte markering funker det kanskje dårlig, men på en dirigering går det jo an å vurdere om en skal sende hunden skjevt
og legge inn sideforflytningen med strømmen.
Deretter ble det dobbeltmarkeringer - en launcher over vann og en tennisball i enga. Måtte fiksere tennisballen. Carmen klarte å eyewipe to stk på tennisball og
hennes neste launcher over vann gikk fint.
Når vi handler er det viktig at vi skjerper oss fra første stund, og ikke først etter at vi har holdt på en stund. Får ikke mange sjanser på en prøve.
Hadde en dirigering av Carmen på en kjepp - ble mye kål. Den tobente var nok sliten i hodet.
Så kom en runde med tre launcherdummyer - bakover mot vannet, ut på elva og rett fram i enga. Sendte Carmen på den bak, men hun hadde nok ikke sett den og var på
vei mot tennisballene (hun hadde tidligere blitt sendt på og henta bra en tennisball fra det første området). Jeg mente jeg visste hvor, men lykkes ikke helt med handling og kalte hjem.
Deretter ble det skutt launcher framover. Vi skulle sende, stoppe og vinkle til siden - til utlagt dummy. Så hente den rett fram. Carmen måtte handles litt til siden,
henta den rett fram flott.
Avslutta med markering til én hund av gangen i vanskelig terreng. Carmen henta en som makkeren ikke klarte. Var flink til langt ut og fant. Hun fikk også en direkte
markering, pluss hente en som en annen ikke hadde funnet og det klarte hun. Flinke Carmen!
Torsdag
Vi starta med litt terping på ut/side-dirigering idag. Satte opp tre stolper i en trekant. Begynte med å legge en dummy ved stolpe A og gikk fot med hunden til B.
La igjen dummy ved B. Sendte hunden fra B mot A og stoppa den halvveis. En medhjelper kasta en forstyrrelse mot stolpe C som stod i det tredje hjørnet ift A og B. Hunden skulle bare sitte og observere kastet.
Så gikk fører i en bue fra B til A. Hunden skulle så sendes ut til B, og altså gå rett fram og ikke til siden til C. Helt til slutt fikk den hente forstyrrelsen
på C.
I neste runde ble ekvipasjen stående ved A og det ble kasta på B. Hunden skulle sendes mot B og stoppes halvveis. Så gikk føre til C og sendte hunden til venstre,
til A. Vi avslutta med å “reparere” linja, sendte hunden fra A til B.
Carmen var litt vanskelig å lure, og var nølende på vei ut. Dermed fikk hun begynne med å løpe helt ut.
Noen tanker. Korrigere snusing under fot, FØR de får nesa i bakken. Hvis vi sier nei/korrigerer - gi en konsekvens ved å gå ut til hunden. Ved bruk av fløyte/stopp
- ikke gå ut. Sette på søkssignal når hunden er i området. Ikke slurve når vi synes det er åpenbart hvor det er pga øvelsen. Altså innarbeide vanen til oppgaven ikke er fullt så åpenbar.
Vi fortsatte med at det ble lagt ut et område i enden av enga, i noe høyt gress, pluss skudd med startpistol på bakken. Vi gikk tilbake, delte oss i to grupper
og alle fikk se at det ble lagt ut og skutt ved to pinner. Poenget var å innarbeide to områder for å kunne bruke disse til sidedirigering. Vi sendte først hunden rett fram på det ene området, for hver av gruppene.
Så bytta vi side og skulle sende rett fram og stoppe på tross av at det var igjen dummy der. Så vinkle til siden. Det viste seg å være veldig vanskelig for hundene
å få til å gå rett til siden.
Hjemme kan en trene med å befeste områdene bedre først. F eks sende hunden flere ganger til pinne B. Så skifte utsendingssted til foran pinne A (hvor det skal
ligge igjen en dummy). Stoppe og vinkle til siden til der de alt har vært mange ganger.
Det gikk opp for meg på denne oppgaven at jeg viser for utydelige sidedirigering, - holder armen for langt bak. Så, der må jeg skjerpe meg.
Vi fikk demonstrert en enkel øvelse for å terpe sidedirigering. Sette igjen hunden og legge en dummy til siden for den. Så gå litt unna og legge en dummy til siden
for egne ben. Be hunden gå til siden. Etter avlevering flytte oss enda lenger vekk og kaste ny dummy til siden for oss - og gjenta opplegget.
En kan utvikle denne øvelsen/gjøre det vanskeligere etterhvert ved å øke avstand og ved å kaste den siste dummyen nærmere hunden. NB! Begge dummyene skal synes
tydelig.
Ifm skjeve linjer - få hunden tilbake fra der den avvek fra linja, gå tilbake og sende. Altså ikke handle videre der ute.
Vi merka at hundene var slitne etterhvert og avslutta med noen launcherskudd over elva. Carmen fikk
hente en som en av de andre ikke hadde funnet. Så fikk hun også en direkte markering. Denne siste lette hun lenge etter, men jeg bestemte meg for ikke å hjelpe henne. Av og til kan det være greit at de får løse markeringer
helt selv, utvikle det selvstendige arbeidet.
Fredag
Siste dagen på elitegruppa begynte vi med å legge ut fire områder. 1) Det ble kasta tennisballer på vann, 2) dummyer på en øy ute i elva, 3) dummyer over grøfta
til venstre og 4) tennisballer ved pinnen ute på enga.
Carmen gikk fint ut på vann og måtte lete litt, men fant tennisball. Da jeg skulle sende på øya ble det litt skjevt - hun huska nok gårsdagens utsendinger over
elva. Jeg kalte inn og gjorde det på nytt, og da gikk det greit. På dummyen over grøfta skulle vi sende mot pinnen langt der ute/tennisball-området, stoppe og vinkle venstre. Dette gikk greit. På tennisballsøket presterte
jeg å blåse stopp akkurat i det hun stod på ballen, så hun plukka og kom hjem.
Ting å tenke på - blåse søkssignal som om det var ukjent - ikke slurve fordi vi/hunden kjenner området. Hvis hunden avviker fra linja - gå ut og sette hunden
der den begynte å gå skjevt
Siden det var en ekstra apport igjen på hvert sted, fikk vi sende til hver vår. Carmen ble sendt til tennisballområdet på enga. Hun hadde bra stopp, søkte og
hadde nok en litt egen agenda. Fant ball og lette litt videre, - noe som jo kan skje med tennisballer (aldri med vanlige dummyer).
Vi avslutta kurset med en omgang hvor det var tre områder, tre av hundene skulle sendes til hvert sitt område, til dels samtidig, og den fjerde skulle være passiv.
Så rullerte vi. Områdene var tennisballer på vann (to til hver), launcherdummyer ute på enga (to til hver) og en drive over bekken inne i et skikkelig vanskelig terreng. På denne siste var det tre dummyer til hver.
Carmen lette litt etter sine to i søket etter driven, men det gjorde også de andre hundene. På tennisballene på vann gikk det fint med den første (jeg fulgte
med og tok kontakt med henne med det samme hun hadde plukka). Den andre var vanskelig fordi to baller lå helt ved siden av hverandre - her bytta hun. Hun takla greit å være passiv hund.
På laucherdummyene var det flere av hundene som strevde litt. Carmen klarte greit den første, men også hun strevde på nummer to. Hun er nok ikke så godt trent
på å søke nøye på et sånt åpent område. Dessuten er det en liten nøtt å bestemme seg for hvordan en skal sende ut. “Gå”, “søk”, “gå søk” eller hva skal en si. Fikk tilbakemelding om at det er lurt
å gi den kommandoen som skal gis fra fot. Altså heller “gå søk”, enn “gå” for så å si “søk” der ute.
Carmen fant rett og slett ikke den siste (hun var siste hund på dette området), så jeg gikk ut sammen med henne. Da var hun veldig flink - søkte som en spaniel
i slag foran meg, fra side til side og fant apporten.
Helt til slutt var det igjen fire dummyer etter driven. Da Carmen ble sendt var det to igjen. Hun lette lenge ute å finne noe, og begynte til slutt å spise gress
langs kanten av bekken. Det ble sendt en hund til, så de kunne søke sammen, og makkerhunden fant dummy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar