«Life is like a box of chocolates; - you never know what you're gonna get» - Forrest Gump.
Livet er på mange måter fullt av tilfeldigheter. Hvis Petra hadde vært mer «main-stream» som jakthund, så hadde vi vel begge vært fornøyde med bare å holde
på med jakttrening. Hvis hun hadde vært intens og «vanskelig», men fysisk frisk, så hadde hun kanskje blitt omplassert. Men, «takket være» at hun faktisk ikke er som alle andre, hun har både epilepsi og er ekstremt
intens og aktiv, så har jeg vært nødt til å tenke litt utenom boksen...
Jeg har tenkt en del på de helt spesielle egenskapene hun har. Sammenligna med en typisk jaktlabrador utmerker hun seg med å være særdeles sosial, tilgjengelig,
trygg og elskelig. Det hadde jo vært fint om hun kunne få holde på med noe hvor hun virkelig fikk utnytta disse egenskapene og hvor hennes herlige personlighet kunne komme til nytte og glede. Så fikk jeg kjennskap til
dette med besøkshund, og jeg tenker at her kan det finnes en måte å få utnytta Petras evner og sterke sider.
Her kan altså Petra få en mulighet til å gjøre noe de færreste jaktlabber får mulighet til. Noe de færreste passer til. Petra kan bli besøkshund!
Vel, etter å ha bestått egnethetstest tidligere, var det altså denne helgen tid for kurshelg 1 (av 2). Sammen med fem andre ekvipasjer møtte vi opp på Antrozoologisenteret
på Ås for å gå på kurs i Dyrebar Omsorg - Besøksvenn med hund. Det var seks veldig forskjellige hunder - Engelsk Toy Terrier Milo, Border Terrier Joplin, Alaskan Malamute Shinok, Whippet Elle, Welsh Springer Spaniel
Harry og altså Labrador Retriever Petra.
Både lørdag og søndag formiddag hadde vi teori, mens ettermiddagene for det meste ble brukt til praktiske øvelser.
Vi fikk lære om samlebegrepet DAI - Dyreassosierte Intervensjoner, som både omfatter DAA, Dyreassosierte Aktiviteter, DAT, Dyreassosiert Terapi og DAP, Dyreassosiert
Pedagogikk. I terapi og pedagogikk er det fagfolk som bruker hundene sine i f eks skole eller ymse behandlingssituasjoner. Mens når det gjelder Aktivitet er vi vanlige hundeeiere som tar med hundene våre til enten mennesker
på institusjon eller på hjemmebesøk til noen som trenger/ønsker det.
Mye av besøkstjenesten dreier seg om folk på institusjon, så de praktiske situasjonene vi trente på i helgen var retta mot en tenkt gruppe - folk på aldershjem.
Vi tok for oss én og én hund, sånn at alle fikk se alle hundene i aksjon.
Erfaringen med Petra i helgen gjorde meg varm om hjertet. Dette tror jeg hun passer ypperlig til. Petra synes sosial interaksjon og det å være nær folk er så hyggelig
i seg selv, så hun trenger faktisk ingen annen belønning enn kos og nærhet. Det ble i grunn bare surr og stress å ta fram godbiter. Så, etter et første forsøk MED godbiter, la vi bort det.
Den første øvelsen var å gå pent ved siden av rullestol. Dette ble mye styr fordi vi altså hadde godbiter involvert. Det KAN hende Petra også syntes den rullende
stolen var litt ekkel, og at hun var redd for bena sine.
Neste øvelse ble altså uten godbiter. Her skulle Petra inn på et «besøksrom» med en «beboer» som satt i sofaen. Først la jeg Petra ned på et medbragt teppe.
Der fikk hun ligge mens jeg gikk og hilste på beboeren. Så henta jeg Petra som fikk hoppe opp i sofaen. Meningen var at hun skulle legge seg pent ned. Etter først å ha gjort noen iherdige forsøk på å stupe kråke der
oppi sofaen, så roa Petra seg ned etterhvert. Jeg fikk litt påminnelse om å se på beboeren vi liksom var på besøk hos og ikke se på Petra. Og at det var lurt å holde i Petras halsbånd for å «trygge» henne.
Det går an å lære hunden en serie med atferd rundt dette. Først ligge på teppet sitt mens eieren hilser på beboeren og klargjør for hunden. Så gå pent i bånd
fram til sofaen. Hoppe opp og legge seg pent på kommando. Etterpå hoppe ned og legge seg på teppet igjen.
Vi snakka litt om dette med hva hunden skal ha på seg - dekken? type halsbånd? Fint at ikke for mye av hundens pels er tildekka, særlig på de små hundene blir
det da lite igjen å klappe på.
Lørdagens siste øvelse var å gå med hunden i dobbelt kobbel. Altså at eieren og den som får besøk går med hvert sitt kobbel festa til hunden og med hunden
mellom seg. Petra syntes nok dette var så underlig at hun i ren forbauselse gikk penere i bånd enn noen gang.
På søndagen hadde vi både rasekunnskap og hundens språk. Dessuten snakka vi om å bli kjent med det rent bygningsmessige på en institusjon før vi i det hele
tatt setter i gang med besøk. Hunden bør være vant til heis og trappehus osv. Det ble også snakk om dyrevelferdsloven og de krav som Astma og allergiforbundet setter. Bade hunden før hvert besøk på institusjon? Forhåpentligvis
litt individuell tilpasning her. Labradorpelsen er temmelig selvrensende (F eks sammenligna med tibetansk terrier som jeg hadde under studiet. Han måtte bades annenhver uke for ikke å lukte sur vaskeklut!)
Eller er det også snakk om å børste vekk løs pels, bruke håndkle og legge i fanget på den som får besøk, for å unngå pels og sikkel. Og kanskje bruke våtservietter
og tørke over hunden like før en går inn på institusjon.
Vi hadde en øvelse med at hunden skulle sitte i en stol ved siden av brukeren som satt i rullestol. Dette syntes Petra var vanskelig og litt skummelt, stolen ble
liksom ikke stødig nok. Heller ikke bruk av puff var noen stor suksess. Det er nok bedre at hun er på gulvet og hilser derfra. Petra hadde for øvrig en veldig spretten reaksjon på mitt forsøk på å få henne til å legge
hodet i fanget på rullestolbrukeren. Lille Gul spratt resolutt opp i fanget på damen i rullestolen og satte begge forpotene på skuldrene hennes. Enda godt det var en av oss kursdeltagere som satt i rullestolen, og ingen
ekte beboer med skrøpelig hud eller benskjørhet.
Så skulle vi trene på å møte en gruppe, altså flere beboere i en sirkel. Vi ble for øvrig innprenta at det alltid skal være en pleier til stede på et sykehjem
hvor vi er på besøk. Noe kan jo skje med pasientene underveis, som gjør at det trengs pleiepersonale. Det er heller ikke likegyldig NÅR vi kommer på besøk. F eks er det ikke særlig heldig å komme akkurat ifm måltid
eller kaffepauser, det blir det bare surr ut av.
Hunden må få hilsepause innimellom, og da kan vi legge den bort på teppet sitt - venne den til at teppet betyr pause. Være flinke til å belønne også passivitet,
altså mangel på øyekontakt med godbit. Så går det an å roe ned hunden med å trene «ryggsekken» etter Eva Bodfält-metoden.
På slutten fikk vi vite litt om testen vi skal gjennomgå neste og siste helg i kurset. Vi skal inn på en imaginær institusjon og legge opp en hilse- stund. Da
må hunden kunne ligge pent og vente, gå pent i bånd, hilse pent på beboer, evt hoppe opp i sofa eller stol. Ta imot godbiter pent, leke pent og ikke stjele mat.
Til slutt avtalte vi en felles treningskveld før neste kurshelg.
Refleksjoner etter helgen? Petra egner seg til å bli besøkshund, rett og slett fordi hun elsker mennesker og kos. Det kjennes bra å kunne utnytte Petras spesielle
personlighet i samfunnsnyttig tjeneste. Petra trenger å trene på og bli flinkere til å være roligere og mer avslappa i hilsesituasjoner. Og denne type trening tror jeg er bra for henne og overførbar til andre ro-krevende
situasjoner. Dessuten er det veldig spennende HVA slags type besøk som kan bli aktuelt. Joda, jeg har en helt bestemt formening om hva slags mennesker jeg har mest lyst til å besøke, men det har jeg ikke tenkt å offentliggjøre
på internet riktig enda.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar