Du, verden, som Petra har forandra seg i løpet av de siste fire månedene. Fra å gå fra å være en hund som omtrent 100% sikkert knaller HELE
TIDEN, har hun gått fra å være en hund som kan være løs ved foten og som nesten sikkert IKKE knaller.
Instruktørene sier at JEG har blitt helt annerledes når jeg fører Petra. Det er klart det er snakk om en vekselvirkning her. Når jeg føler
og kjenner at hun blir hos meg og ikke knaller, så blir jeg selvsagt mer selvsikker i kroppspråket.
Når det er sagt, så betyr det ikke at det er problemfritt. Hun har fortsatt mye rart for seg, og det mest problematiske er at hun ikke er spontan
og hun har dårlige grep. Og dette er litt vanskelig å rette på. Inntrykket mitt er at det blir verre hvis dummyen ligger for enkelt til og bedre når hun må streve litt i vegetasjonen for å få tak i den.
Dessuten sliter hun med konsentrasjonsproblemer. Hun kan liksom plutselig miste helt fokus og bare lukte rundt på bakken i nærheten av dummyen.
Og spise bæsj hvis hun finner noe. Har grubla litt på om hun er ekstra sulten når vi drar avgårde på trening sånn på kvelden, og det blir sent på kveld før hun får mat. Om det vil hjelpe å fore henne før trening...
I kveld terpa vi på utsending. Begynte med én dummy i hver retning. Så gikk vi over til å spre dummyene i en vifte foran hunden. Den skulle
altså gå på den vi pekte på. Til slutt satte vi opp i en firkant rundt hunden. Dette blir altså lekse framover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar